Venterommet

Du sitt der og irriterer deg Radio står på fult Meiningslaus repeterende fjas Da gjer ingen meining Du skulle for lengst vært inne Navnet ditt vært ikkje ropt opp Mykje mas rundt deg Kvardagsprat om ingenting Du ser på klokka igjen Dei andre går ut og inn Nokon sett seg tett attmed Den siste ledige stolen Du verker i beina Alt står på vent Nokon talar med høg røyst Du vrir deg i mental smerte Du begynner å svette Skjelven kjem og Då kjem det ein heil familie inn Ditt navn vært ikkje oppropt Du kjenner at dagen går Er di tid ikkje viktig nok? Men så skjer det noko Endelig! Du høyrer navnet ditt